Å DU Å DU, SÅ LITE VERDEN HAR FORANDRET SEG!
Mange tror alt var veldig annerledes for 50 år siden, men det var det ikke. Joda, litt, vi hadde tross alt ikke data, farge TV eller mobiltelefon, men det var også alt vi ikke hadde.
Historien om Sjetongane er historien om oss, slik det var, slik det er og kanskje slik det vil bli! Motene og bilene har forandret seg, men folk er omtrent slik de alltid har vært. På den ene siden nysgjerrige, misunnelige, snobbete, knotete, frekke og fulle av faen. På den andre siden kjærlige, snille, godtroende, uskyldige, hjelpsomme og gjestfrie. Kort sagt, vi var mennesker i går som i dag.
Noen får fnatt av de nærmeste naboene, som eier for mye, styrer for mye og har altfor dyr bil. De har hytte på landet, hytte til fjells, leilighet i syden, drar på cruise i Karibien og huser en irriterende slaur av en sønn med langt hår som ser ut som han eier hele verden med rullebrettet sitt. For ikke å snakke om den bortskjemte dattera, med langt flettehår som fikk bil til 18 års dagen, og ikke en hvilkensomhelst, men en rød toseter MG cabriolet.
Det er noe med det «agget» folk har til folk som har mer. De vil liksom ikke ha noe med dem å gjøre enn høyst nødvendig, de sårer vår selvfølelse med sitt blotte nærvær, når de rygger den nye Mercedesen ut av sin doble garasje med valmet torvtak, varmekabler og automatisk døråpner.
Noen klarer rett og slett ikke å fordøye at andre har mer, føler seg mindreverdige og forbigått. Verden er ikke rettferdig, det vil den aldri bli, men skapelsen er rettferdig, det er temmelig sikkert, ellers ville jo alt sammen være en stor vits.
Som alle vet, var piano og skyvedører et tegn på velstand før i tiden, det fortalte at du tilhørte øvre skjikt i samfunnet, senere kom bilen. Men i dag er det nesten ingen som er noe, uansett hva de har. En utstoppet bamse i peisestuen, hytte på Hovden, jakthund, Mercedes til en million og hytte ved fjorden, hjelper litt, men det er ikke nok.
Min gode venn rederen, har alt og vel så det, millioner i banken, frihet til å kjøpe det han vil, reise dit han vil, invitere til dyre festlige lag. Men for å komme dit, har han tatt sjanser og flere ganger stått i fare for å miste alt. Sannsynligvis sovet dårlig i perioder, jobbet altfor mye og gått glipp av mange retter i livet, men det er kanskje verd det.
Det finnes ikke noe som heter en gratis lunsj, mange tror det, men de må tro om igjen. Du må alltid betale, før eller senere.
Det som virker best når du vil tjene penger, er hardt arbeid!
Å begjære en drøm, stå oppreist når det stormer og blåser, sitte foran peisen når det er kaldt, kjæle med kona, og gi barna av ditt overskudd i stille stunder, vise dem du er glad i at du bryr deg, ta en ridetur på vidda med en god venn, gå barbent i gresset, samle jordbær på et strå og ligge i undrefull parken:
”Hva var det nå igjen jeg skulle med dette livet?”