Det er vanskelig å finne ord. Vask hendene og hold avstand, nys i albuen! De beste rådene. Vi er i karantene eller noe som ligner. Hold deg hjemme, under teppet, du får en slags brakkefølelse. Det du gjør til vanlig med dårlig samvittighet er plutselig påbudt, kosebukse, Netflix, peanøtter, kald drikke, kaffe og smultringer.
Det blir sagt at aldri før i historien har det vært så mange ryddige garasjer i verden, takket være korona viruset.
Sprekingene går også tur rundt Haraldsvang, Årkjå, Djupadalen, Steinsfjellet, Presten, Stemmen, Kyststien og Haraldstøtten. Ikke måte på.
Vi har fått mange nye tanker vi aldri har tenkt før. Ikke visste vi at det gikk an å lamme en hel verden med noen små virus. Men slik er det, uvirkelig og skremmende. Dagen begynner med nakne tall, hvor mange har dødd, hvor mange er smittet, viser kurvene opp eller ned?
Vi venter på vaksine, vi venter på noe forløsende, noe gledelig som gir håp om at en gang skal verden blir som før, kanskje aldri akkurat som før, men noe liknende, noe tilnærmet, men med litt andre vinklinger, litt mindre materialisme, litt mer kjærlighet, litt mer respekt og takknemlighet for livet.
Virus tider
