BLOGG

Geir Kvam

 

Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe signifikant. Et broket verdensbilde skaper forvirring og gjør det vanskelig å danne seg en slags oversikt, slik vi trodde vi hadde før i tiden.
Kunne selvsagt gitt blanke blaffen og latt verden gå sin skjeve gang, noe den ganske sikkert også gjør, uansett hva jeg tenker, mener og tror, men jeg liker å leke med tanken på at jeg er med og har noe jeg skulle ha sagt.
Det er nok av dem som toer sine hender, i likhet med Pontius Pilatus, men vi er alle medskyldige, korsfester, steiner og dreper, når vi ikke bryr oss.

Mange bryr seg helt sikkert, selv om de fleste lever i villfarelsen om at er noen alltid holder i tømmene, slik at ikke hesten løper løpsk. Men det kan vi aldri være trygge på. Hver gang helvete bryter løs, har ingen kontroll på noe som helst. Da er det for sent å si at jeg trodde ikke jeg hadde noe med det, trodde ikke mine tanker betydde noe som helst. Trodde ikke det fantes så gale mennesker.
Avisene kjemper en håpløs kamp mot teknologien og serverer fremdeles for det meste gårdsdagens nyheter på papir. Slik de gjorde den gang, før Internett kom til verden, da papiravisene rådde grunnen og satt dagsorden, mens redaktørene hadde en betydningsfull posisjon i samfunnet.

Donald Trump er president i USA og det er alle på venstresiden over hele kloden misfornøyd med. Media har klart å massesugere folk til å tro at mannen er gal, mindre begavet, barnslig og totalt uten innsikt.
Men The Donald bryr seg ikke, han dominerer likevel nyhetsbildet. Pressen kan ikke få understreket nok hva de synes om mannen som i dag er sjef for den vestlige verden. Samtidig fyrer pressen under alle konflikter og bruker krigstyper, enten krisene er store eller små. Verdigrunnlaget er basert på misunnelse og janteloven. De rike blir bare rikere, mens middelklassen må nøye seg med å være middelklasse, og de fattige blir stadig fattige, med lite penger, lite gods, lite gull, få gleder og et miserabelt liv.
Slik har det alltid vært, de rike mot de fattige, byråkratiet mot menigmann, makt mot avmakt. Du kan bli og tenke slik de som oppdrar oss ønsker, men «lykken» som da følger med er ikke din egen!
Vi må lære verden å lese og skrive, fóre dem med bøker og oppgaver i matematik, fysikk og kjemi. Det fremmer nysgjerrigheten, intellektet og vil friste mange til å strekke seg etter et bedre liv. Selvsagt skal vi også gi dem vann og mat og lære dem å dyrke jorda, men vi må i tillegg gi dem kunnskap i bøtter og spann, bokstavelig talt få fattige til å forstå at den eneste farbare vei til lykken og et bedre liv, er å lære seg spillereglene i et velorganisert samfunn, og  forstå at veien til frihet går gjennom å lære å lese og skrive!
Afrika har nok jord til å mate hele verden, de har nok ressurser til å klare seg selv. Nå er det på tide å kalle en spade for en spade og fortelle ledere, presidenter og zulu-konger at det er på tide å flytte inn i en ny tidsalder. Vil de ha de samme godene som oss her i vesten, må de jobbe for dem.
Det er ikke nok å lære seg språket i det landet de kommer til,  det kreves mye mer av dem. NAV er ikke et lønningskontor for innvandrere med mobiltelefon og kommunal leilighet.
De som kommer til Norge og får penger, klær, mobiltelefon, leilighet, med mye mere, må jo tro de har kommet til utopia/paradis og at penger vokser på trær.
Høres jeg negativ ut? Ikke en plass. Jeg sier det bare som det er!

Det er mer enn 100 000 nordmenn som ikke har jobb, hvordan skal vi da skaffe jobb til de som kommer og ikke engang kan språket, langt mindre har en utdannelse i noe som helst?

  • Gegge